av
in torsdag, juni 12th 2008 Lagret under:
2008,
lesbos,
livet
2008, året begynte med en positiv innstilling på at min ekspedisjon, min komme-ut-av-skapet-ekspedisjon skulle gå bra. Jeg skulle fortelle mine foreldre at jeg, deres datter, er lesbisk.
Vel, det gikk ikke så bra. 20.januar i år fortalte jeg dem dette. Det gikk rett til helvete. De kunne ikke godta dette, og siden da har vi ikke hatt noe kontakt i det hele, for uten om en SMS som jeg gikk fra min mor.
I går, 11.juni, ble denne delen av år 2008 mye bedre. Jeg og alle andre homofile fikk en bekreftelse fra Staten om at vårt samliv er like mye verdt som heterofile sitt. Hadde jeg som barn og ungdom bare hatt den bekreftelsen. Da hadde ungdomsårene vært mye lettere. Jeg som lesbisk kunne som de andre, drømme om en dag å gifte meg, ikke bare det å skulle inngå i et partnerskap (noe som høres ut som et selskap som slår seg sammen med et annet).
Nå kan fremtide unge homofile ha de samme drømmene som alle andre. Herlig å tenke på!
Endelig går samfunnet i riktig retning. Endelig er 2008 et bra år. Nå kan fortsettelsen bare bli bedre og bedre.
I en sådan stund er det noen kvinner som trenger en takk. Den første er Kim Friele. Hun har stått på i mange mange år for at homofile skal få sine rettigheter. Hun var med på bekjempe straffeloven og den psykiatriske diagnosen. Hun og Wenche var blant de første som inngikk partnerskap.
Den andre kvinnen jeg vil takke, er Karita Bekkemellem. Hun har stått på for denne nye ekteskapsloven. Det var herlig å se henne på debatten i går.
Anniken Huitfeldt fortjener også en takk, som har videreført det gode arbeidet til Bekkemellem.
Nå er det kake for å feire. Og kake til alle som vil være med på å feireJ
Tips oss hvis dette innlegget er upassende