Det var mye bedre før!

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, jeg forsøker å like dette nye oppsettet. Det er ikke lett. Jeg er nok et vanedyr, i alle fall når det kommer til blogging. Får nå se om dette bedrer seg etter hvert. Savner i alle fall det oversiktelige kontrollpanelet som var tidligere. Men hva kan man gjøre? To ting, godta endringene eller slutte å blogge. Foreløpig velger jeg det første.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette her ble bare rot VGB! Wordpress er ikke en bloggtype som jeg liker. For å si det slik, det var en grunn til at jeg valgte å opprette bloggen min på VGB. Det var fordi at der var det noe som var ulikt de andre bloggstedene, det var oversiktelig og brukervennlig. Nå er VGB et eneste stort rot. Jeg har problemer med å finne andre bloggere som jeg brukte å følge med på, og det synes jeg er trist. Oppsettet generelt på bloggen er trist, kjedelig og ja, jeg finner ikke ord på det. Meget meget dårlig!

Gleden med å blogge har dalt noe enormt nå, og jeg som hadde gledet meg til å få blogge igjen.

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men det bedrer seg vel etter hvert.

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Og det er jeg ikke så ofte. Men når det kommer til unge mennsker, barn, ungdommer, da blir jeg litt nervøs.

I morgen skal jeg sammen med helsesøstre på en skole fortelle om homofili. Jeg har utarbeidet et skriv som skal deles ut til alle elevevne. Planen er at jeg skal fortelle noe om min egen historie, hvordan jeg oppdaget legningen min, hva jeg tenkte, følte og gjorde. Det blir også nevnt noe om historien til homofile i Norge, og selvsagt skal elevene få lov til å stille spørsmål.

Forrige gang jeg gjorde noe liknende gikk det veldig bra. Jeg fikk mange spørsmål og det tyder på at elevene var engasjert.

Dette blir bra, Lesbos, ikke sant!?

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette dumpet ned i innboksen min i dag. Verdt å lese folkens!

Himmelske Far,
Jeg takker deg fordi du skapte meg
På skremmende, underfullt vis
I ditt bilde.
Takk, at du gav meg evnen
Til å elske og å bli elsket. Riktignok er det vondt
Når andre som kaller seg med ditt navn
Fordømmer meg,
Eller det som er enda mer smertefullt,
Unngår meg i taushet. De sier jeg lever i synd
Og bryter ditt "klare og rene" ord,
Fordi min elskede har samme kjønn
Som meg.
Vår kjærlighet bryter mot
Din skaperordning, sier de,
Og er en trussel mot
Familien, menigheten og samfunnet. Far, forlat dem,
For de vet ikke hva de gjør
Når de også nekter oss fellesskapet i din menighet.
Tilgi dem for den tro og de liv som er tapt,
Når andre som meg
Valgte døden framfor livet
Etter "sjelesorg", "demonutdrivelser"
Og "helbredelser" i ditt navn. Takk, at jeg er skapt til å leve
I fellesskap med deg,
Med min elskede
Og hele din skapning
I din Kirke på jord.
Takk, at du som skapte meg
Kommer i hu hvordan jeg er skapt.
Takk, at Jesus ber for meg,
Som han gjorde for Per.
At min tro ikke må svikte.
La ditt rike Komme!
Amen.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg liker ikke tanken på å ha sex med noen, bare for å ha sex. Altså, det og kun treffes en gang for sex, det funker ikke for meg. Sex er noe som jeg mener at skal deles mellom personer som har en følelsesmessig tilknytting til hverandre. Nå er det ikke slik at jeg dømmer dem som har ONS, for det har ikke jeg noe med. Men jeg synes at det virker nokså tankeløst å svinse rundt på byen for å få seg et ligg eller ti. Ikke minst med tanke på hva man kan dra med seg hjem av sykdommer.

Narkotika er jo i vinden for tiden, spesielt blant den unge delen av befolkningen. Jeg har blitt tilbudt narkotika ulike steder, både av folk på min egen alder og eldre, men jeg har alltid takket nei. Hvorfor? Fordi jeg er imot narkotika som rusmiddel. Hadde jeg derimot knekt en fot hadde jeg gladelig takket ja til litt morfin, men ikke ellers. Det er selvsagt mange årsaker til at jeg mener det, én av dem er selvsagt den skadelige virkningen. Noe av det samme gjelder det med alkoholen. Jo da, jeg drikker, men det er i festlige lag en gang iblant. Og det er ganske sjeldent at jeg er den som kryper på alle fire for å komme meg hjem (faktisk har det aldri skjedd). For øvrig røyker jeg ikke heller, og forstår rett og slett ikke at noen i det hele tatt gjør det. Jeg kjenner at jeg blir irritert de gangene jeg venter på bussen og noen røyker inne i busskuret. Røyk lukter ikke godt og lukten setter seg bort på klærne. Hadde jeg likt lukten og røyken så hadde jeg satt huet mitt ned i en skorstein og inhalert.

Fiksing av kropp er veldig viktig for mange. Man skal helst ha en flott kropp, en kropp som stråler av sunnhet. En fikset kropp stråler ikke akkurat av sunnhet. Ansikter som ser ut som om de har blitt dratt bakover for så å bli sydd bak øra…hva er pent med det? Eller folk som sparkler trynene sine med ymse for å få bort en rynke eller to. Jeg ser faktisk fram til rynkene kommer. Rynker er et tegn på at man er voksen, eldre og at man har levd litt. Hva er galt med det? Det er ikke utseende som avgjør om vi er gamle eller ikke, det er det mentale som styrer den biten.

Slankepress er det overalt, og det er trist å høre om de som blir syke på grunn av det. Jeg har ikke kjent dette selv på kroppen, men jeg mener at man bør være glad i den kroppen man har. Man har jo bare en kropp, og den skal vare hele livet. Da er det veldig dumt å ødelegge den allerede når man er 15 år.

Ekteskap, det er det mange av oss drømmer om. Helt siden jeg var liten har jeg sett for meg at jeg en dag skulle gifte meg. Og kanskje får jeg det. En stor fest sammen med den jeg elsker og vil dele livet mitt sammen med. En fest for oss, sammen med de vi er glad i. Det å gifte seg er et valg, og jeg beundrer dem som tar dette viktige valget. Jeg beundrer også dem som velger å leve sammen som samboere. I begge situasjoner velger man å dele livet sitt sammen med en annen person. Herlig og romantisk!

Noen har kanskje lyst på to-tre partnere om gangen. Det er jo en kjent mann i dette landet som har to koner, og for dem ser det ut til å funke. Det er jo fint. Men jeg klarer ikke helt å forstå hvordan det er mulig. Hvordan kan man være så nært to personer samtidig? Er det ikke større fare for at er slikt forhold kan ryke enn et forhold som er monogamt? Jeg ser for meg at ved flere partnere kan det være flere konflikter på gang, og mye mer som kan oppstå på samme tid. Jeg håper bare ikke at det om 20-30 år er slik at man tillatter at man kan gifte seg med flere partnere. Det blir helt feil, synes jeg.

Så dette med penger og shopping. Hva er greia der egentlig? Ofte hører jeg venner av meg klage over at de har dårlig råd, mens de samtidig prater om de dyre buksene eller jakkene de kjøpte i går. Hallo! Har du dårlig råd så må du prioritere. Det er ikke nødvendig for noen av oss å kjøpe oss nye klær hver eneste måned. Det er ikke nødvendig å alltid ha det nyeste. Om man absolutt må bruke penger så skal jeg komme med et godt tips: Sett pengene inn på en sparekonto, enten for deg selv eller barna dine. Tenk så fint det er å kunne ha litt penger i banken, spesielt dersom noe uforutsett skulle skje. Og så får du kanskje råd til de tingene du virkelig trenger…

Mobbing er og blir en fryktelig ting. Hvorfor mobber vi? Det har helt sikkert noe med selvbildet å gjøre. Ser man noen som kanskje er ”svakere” enn oss, ja da hakker vi på vedkommende, for da er vi bedre, større og sterkere. Vi mener at de som ikke lever helt etter våre mål de er det lov å rakke ned på. Selvsagt er det ikke det. Jeg for eksempel har skrevet noe om hva jeg mener om folk som gjør ting litt annerledes enn meg, men jeg har da ingen rett verken å mobbe eller trakassere dem for det om. De tar bare andre valg enn meg, og det er greit der, så lenge de valgene ikke rammer meg. Mobbing er noe en statsminister en gang ville ha bort, men det nytter ikke når man ikke selv er tydelig på hva man mener om mobbing. Det nytter ikke at man en dag er mot mobbing mens man en annen dag synes at det er litt greit å mobbe.

Hadde vi bare godtatt at det finnes andre som er annerledes. Vi er forskjellige, vi har forskjellige meninger, verdier og mål. Ingen er bedre enn andre for det om.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Depresjoner, utmattelse, "møter veggen", rusmisbruk, stress og mas. Høres det kjent ut? Tenkte meg det ja!

Tiden vi lever i er preget av stress, mas og et evig jag etter å rekke aboslutt alt. Det hele starter i skolen. Lekseplaner skal holdes, frister for innleveringer, prøver og stiler. Så og så mye må være ferdig til den og den fristen. Jaget og stresset fortsetter videre utover skoletiden. Press ved eksamen, vi skal prestere så godt som vi kan i løpet av noen få timer. Arbeidslivet er også preget av det samme, jaget, maset og stresset. Alt skal være så effektivt. Vi skal helst springe oss halvt ihjel før lunsj. Vi skal være effektive også utenfor jobben, vi skal ha et godt fungerende familieliv, et godt sosialt liv, vi skal helst springe oss gode og varme på SATS tre ganger i uka. I tillegg skal vi kjøre unger hit og dit (de skal også drive med alt mellom himmel og jord), og utpå kvelden en gang skal vi roe oss ned, og få noen timer med søvn. Når klokka ringer er det mas og jag igjen.

Klarer vi ikke å gjøre slik som samfunnet venter av oss blir vi sett ned på. Ikke nødvendigvis av andre, men mest av alt av oss selv. Vi har så høye mål for oss selv at vi ikke har sjanse til å nå halvparten av dem. Mennesket har sine begrensninger. Vi må roe det ned litt. Pleie oss selv, nyte livet, ikke pine oss selv mens vi forsøker å leve.

Det perfekte liv, det er det vi ønsker oss, ikke sant? Hva er så det perfekte liv? Det som er så fantastisk med oss mennesker er at vi er ganske så forskjellige. Hva som er det perfekte liv for deg trenger ikke være det perfekte livet for meg. Her er det viktig å være bevisst på denne forskjellen. Vi må ikke leve opp til en universell standard for hva som er bra eller godtatt. Standarden har vi selv. Det er vi selv som styrer våre egne liv. Det må vi ikke glemme.

Mennesket utsletter seg selv skrev jeg i overskriften, og det mener jeg. Vi jager oss selv til vi møter veggen. Vi presser oss selv til å være like gode som alle andre. Men hva er gjevinsten av det? En depresjon? Angst? Alkoholproblemer? En evig følelse av å ikke lykkes? Vi gjør oss selv ulykkelige. Og jeg tror ikke at menneskene er skapt til dette maset og jaget som vi hele tiden driver med. Kroppen har helt klart sine begrensninger, og derfor må vi lytte til kroppen. Ta kroppen på alvor.

Ta styring over din egen hverdag. Hver deg selv! Ikke tro at livet er så mye bedre på andre siden av tomten din. Naboen din har ikke nødvendigvis et bedre liv enn deg, til tross for at hun har en nyere bil enn deg, større hus, bedre betalt jobb, sprekere kropp og spennende venner.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En melding som ikke hadde vært uventet dersom den kom. Det er noen år siden siste en amerikansk president ble skutt, men det kan jo fint skje igjen.

Obama virker å være en populær mann, i alle fall slik det ser ut i media. Sikkerheten rundt han er på topp, spesielt på en dag som denne. Men det er sikkert noen som har tenkt tanken på å skyte han. Og det spesielle med denne presidenten er jo som kjent at han er svart. Og som vi alle vet finnes det grupperinger som mener at mennesker med en mørk hudfarge ikke er like mye verdt som de som har grisefarge på huden sin. Og kanskje har noen som tilhører disse grupperingene tenkt tanken på å skyte og drepe Obama.

Har folkene rundt Obama sikkerheten under kontroll mon tro, eller kan vi vente oss attentater mot Obama i nærmeste framtid?

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eller har de flere barn som skal slaktes?

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende