Vet ikke helt hva jeg skal si til dette, ble i grunnen målløs.

Nå er muligens dette fake, men reaksjonen er likevel fæl.

Vurdert til: av 19 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går kjørte jeg forbi huset til mine foreldre. Jeg har ikke vært hjemme på lenge, og har heller ikke sett huset på lenge. De hadde fått julestjernen i vinduet, den lyste akkurat slik som den gjorde sist jeg var der. Treet i hagen hadde fått julelys, og lyset fint i mørket. Julestaken stod i kjøkkenvinduet. Det var tydelig jul i huset. Men den jula får ikke jeg oppleve. Likevel gjorde det godt å få se huset igjen, selv om det kun var fra bilvinduet en mørk og kald desemberdag.

Nå lurer jeg på om jeg noen gang kommer til å feire jul i det huset igjen, eller om den tid er forbi? Kanskje jeg en gang får lov til å komme hjem til jul jeg også.

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har nettopp lest gjennom epostvekslingen mellom Nina Karin Monsen og redatøren for gratisavisa Massiv, Magnus Smidesang Rønningen. Monsen likte ikke Aris uttalelser om å ville kjøre over Monsen (dette ble sagt i et intervju som Massiv hadde med Ari), og ville ha svar fra redaktøren. Men det hele skle totalt ut, og Monsen er ikke snauere enn at hun hetser redaktøren. Det verste er jo at hun ikke tåler å bli svart med samme mynt.

I Dagbladet kan man lese at Monsen skriver redaktøren sitt navn feil. Redaktøren påpeker dette, og får til svar fra Monsen om at de ler mye av den feilen og synes at Smedesang passer bedre enn Smidesang. Redaktøren svarer da med samme mynt, og sier at de bytter ut “o” med “e” i etternavnet hennes (Mensen). Det får Monsen til å tenne på alle pluggene, for da er redaktøren – sistat Monsen: “- Smedesang, du er kjønnsfascist også da, forstår jeg, eller så er du ennå ikke kommet i stemmeskiftet. Passer godt det også.”

Viser Monsen her sitt egentlige jeg? For meg er hun en mobber, noe jeg tidligere har påpekt da debatten rundt Fritt-ord prisen pågikk. Uansett så mangler Monsen folkeskikk.

Vurdert til: av 26 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stoltenberg er for tiden i København på klimaforhandlinger. For å komme seg den korte veien fra Oslo til København, valgte Stoltenberg å bruke et privatfly. 17 daglige avganger går det mellom Norge og København, men disse kunne ikke Jensemann benytte seg av. Er man statsminister, så er man statsminister.

I en annen setting ville kanskje ikke dette med privatfly vært noe å skrive om, men det komiske er at Stoltenberg forurenser unødvendig på en tur til klimaforhandlingene. Det er jo litt rart at han velger å bruke privatfly på en så kort reise, og ikke minst på et arrangement som handler om klima. Man skal være bra dum om man ikke forstår at dette oser det dobbeltmoral av. Men det gjør det tydeligvis ikke i Stoltenberg sine øyne. For han er det nødvendig, og han betaler visstnok klimakvoter for bruken av privatflyet. Men er det nå hans penger som blir brukt? Det er vel heller norske skattebetalere sine penger som blir brukt for at Jensemann skal få hvile stumpen sin ombord på privatjeten.

Arnold Schwarzenegger sin stump klarer seg fint på turen mellom California og København uten å måtte bruke privatfly. Men ikke Jensemann sin. Den skal ha spesialbehandling.

Jensemann: Jeg vil også ha privatfly. Da slipper jeg all ventetiden på flyplassen, sure og masete passasjerer. Og det aller viktigste, stumpen min får slappet av på ett luksussete (den trenger selvsagt det).

Her Jens, her har du virkelig vist hva som er viktig. Ikke klima og miljø, men din egen komfort. Det er i grunnen ikke noe vits i at du uttaler deg noe mer om miljøet. Vi vet jo hva du egentlig mener!

Vurdert til: av 29 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For snart to år siden postet jeg et innlegg med den overskriften. Innlegget bestod av en rekke spørsmål, disse her:

Hvordan oppdaga du at du var heterofil?

Er det mulig at hetero bare er en fase, som etter hvert vil gå over?

Jeg bryr meg ikke om at du er heterofil, så sant du ikke prøver å få meg til å bli det.

Hvordan reagerte vennene dine når du fortalte at du var heterofil?

Hvorfor må heterofile alltid fortelle om sin legning, kan dere ikke bare være sånn som dere er og holde kjeft!?

Hvis du ikke har hatt sex med noen av samme kjønn hvordan kan du vite at du ikke er homofil?

Du vet at du kan endre legning ved bønn… Jeg kan gjerne be for deg jeg.

Og hvorfor valgte du å bli heterofil?

Det innlegget fikk en del respons, og det er rart og ikke minst morsomt å lese gjennom alle de kommentarene som kom. En del ble faktisk provosert, noen tok ikke poenget, og andre igjen syntes det var morsomt.
Innlegget med kommentarer kan man lese ved å trykke her

Det som fikk meg til å skrive innlegg om dette, var at jeg fikk en kommentar på det innlegget i dag. Synes det er koselig at det fremdeles er noen som legger merker itil gamle innlegg. Ikke verst det:)

Vurdert til: av 31 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dersom du er lesbisk, det funker sikkert for homsene også, så skal du kunne omvendes dersom du blir voldtatt. Desom voildtar er menn med finnlandshetter. For å gjøre dette mer behagelig kaller man voldtektene for “korrigerende voldtekter”. Det klinger bedre det ja.

I Sør-Afrika blir lesbiske slept ut av gatene og voldtatt. De kvinnene som våger seg til politiet for å anmelde dette (kvinnene liker visst ikke å bli voldtatt), blir ledd av. Menn i byen sier blant annet at lesbiske burde piskes (kan det ha noe med S/M å gjøre), og voldtatt for å irettesette dem og lære dem noe (antagelig hetero-dominerende sex).

Det er i Sør-Afrika man skulle ha vært altså.

Vurdert til: av 21 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En prest i Ålesund ville døpe datteren til et lesbisk par, på grunn av foreldrene til barnet. Han sier at årsaken er troen hans. Jeg trodde da ikke at foreldrene sin bakgrunn hadde noe så si for barnet? Og er ikke alle barn Guds barn? Eller gjelder ikke det barn som har homofile foreldre?

Har selv hørt om prester som av ulike årsaker ikke vil døpe barn på grunn av foreldrene. Men blir det ikke galt at barnet skal rammes fordi noen ikke liker foreldrene deres?

Jeg kan jo forstå presten at det blir feil med to kvinner som bor sammen, men her var det snakk om barnet. Trodde kirken og presten ville bli glad for at der fremdeles er folk som vil døpe barna sine, og ikke minst at noen møter opp i kirken. Og takken noen får er dette.

Vurdert til: av 24 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De siste dagene har det vært fokus på dette. En i KrfU vil at homofile menn også skal få lov til å bli blodgivere, det samme uttaler Venstres leder, Trine Skei Grande i dag. I Sverige skal de la homofile menn få lov til å gi blod. Er det på tide at Norge også følger etter?

Personlig har jeg vært noe usikker på akkurat dette, men jeg tror at dette skal kunne gjøres på en like sikker måte som med alle andre blodgivere. Så lenge den som gir blod er 100 % ærlig, burde det ikke være noe problem. Og at man har karantene ved bytte av seksualpartner o.l, slik som det allerede er for oss andre som får lov til å gi blod.

En del er nok mot dette, ikke minst fordi man har et syn på at alle homofile har flere (ekstremt mange) sexpartnere, ikke beskytter seg osv. Nå vil man åpne for at de homofile som lever i faste forhold og som ikke har byttet seksualpartner på ett år, kan få lov til å gi blod. Og jeg sier meg enig i det. Det er ikke noe som tilsier at en homofil mann vil lyve om sine forhold, eller skulle ønske å smitte andre med infisert blod. Ei heller tror jeg at mange homofile eller heterofile som har ubeskyttet sex med mange ulike partnere vil løpe til blodbankene for å gi blod. Hvorfor skulle de det?

Homofile menn burde på lik linje med homofile kvinner, heterofile menn og heterofile kvinner få lov til å bli vurdert som blodgivere, og selvsagt få lov til å gi blod dersom de føler kriteriene.
Det finnes selvsagt homofile menn som allerede gir blod, og som får lov, men det er de som ikke har hatt sex med menn.

Jeg som også er homofil, får lov til å gi blod, men det skyldes at jeg er lesbisk, og derfor ikke har sex med menn. Jeg håper at det om ikke så lenge er flere homofile som får lov til å gi blod, da det å ha sex med en mann ikke er synonymt med HIV eller andre sykdommer.

Legger ved at blodbankene sjekker blodet for smitte ved hver tapping, slik at dersom blodet er smittet, vil det selvsagt ikke bli brukt, det blir kastet. Blodgiveren blir kontaktet og fulgt opp.

Bør homofile menn også få lov til å gi blod?

Vurdert til: av 35 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siden det nærmer seg jul synes jeg dette diktet av Linda Eide (hun der norsk attraksjonsdama), passer godt. Les og le:)

Veslelesbas jolenatt

Og det var vesle lesba, midt i jolanatt.

Stjernene blenkte, men ho var matt.

Det var ikkje rom der heime for slike som ho,

ho fraus og skalv – kvar gjekk ho no?

Ei vesal vestlandslesba på livets veg,

som hulka sårt for kvart såre steg.

På veg frå barndomsheimen på ein jolakveld.

Det er trist, så trist at det nesten held.

Men berre nesten, for soga held fram.

Soga om den vesle jenta, eit lesbelam.

Åleine i jolanatta, tamtaratamtam.

Å, dagen hadde jo starta så fint.

Jola dreiv vekk det strenge, noko hadde tint.

Ute fall jolasnøen varleg mot jorda,

den vesle lesba øvde seg på dei store orda.

Dei voks i munnen og pressa seg fram:

Øh, det er noko eg… kremt, host og stam.

Familien såg på jenta og venta,

men i dei fromme blikka var det lite hjelp å henta.

Så song sylvguttane, og verda ringte jola inn.

Den vesle lesba tenkte på eit mjukt og varleg kinn.

Det ho hadde stroke handa si mot der i by’n,

den gongen ho vart slått til jorda av eit lyn.

Lynet var Kari-Birte frå Hardanger,

etterpå kom den lunefulle Lise ifrå Manger.

Bylivet hadde vore hardt, men så uendeleg rett.

Å, om hennar eigne berre kunne sett!

Andre runde med pinnekjøtet.

Ho hadde knapt kjensler i sine eigne føte’.

Ho skalv og dirra, hakka og rista.

No kom det, det fekk bera eller brista.

Klokkene kima, tida stod stille.

Tre små ord, kunne det vera så ille?

Ho tok sats, ho kjende ho sveva.

No var det sagt, det var slik ho ville leva.

Rundt bordet vart det stille av gispande andedrag,

før far spytte pinnekjøtet og knytte neven til slag.

Jolafreden vart til eit frodande raseri.

Berre oldemor på nitti var like blid.

Men ho var døv, slik var no den saka.

Mor derimot tenkte på alt ho hadde baka.

For di skuld, sa ho, og dette er takka!

Far reiste seg og ba veslelesba pakka.

Ute var isande kaldt og stjerneklart.

Den vesle lesba trødde snøen så varleg vart.

Snøen, ja, snøen, han var silkemjuk,

så god å stryka, tenkte jenta febersjuk.

I ørska såg ho faren i prestekappa.

Ha lo imot der på himmeltrappa.

Før han skubba ho ned i eit flammehav.

Ho visste kva det var, si eiga lesbegrav.

Så strauk ho snøen ein siste gong.

Og skjøna lite, då einkvan song.

Tonane var vakrare enn noko her i verda.

Slikt, tenkte jenta, har lite i helvete å gjere.

Dei fann ho i mai då snøen rann vekk,

og snart fekk alle nyss i ordet som gjekk,

om ho dei fann like varm etter aldri så lenge,

og om smilet og dei ferske spora etter englevenge.

(Diktet er henta fra boka Då gamlemor baka seg i hel – Linda Eide).

Vurdert til: av 27 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag måtte Regine Stokke gi opp kampen mot kreften. Et ungt menneske fikk ikke leve mer. Hun ble 18 år. Regine Stokke hadde en blogg hvor hun skrev om sin kamp mot kreften, og jeg ser fram til å lese hele bloggen hennes. Dessverre fikk jeg ikke med meg bloggen hennes før nå nylig. Men ut fra det jeg har lest hittil virket Regine å være en veldig tøff jente. Hun har skrevet en blogg om sykdommen sin, og det er tøft gjort, ikke minst med tanke på hvor ung hun var.

Jeg skrev et innlegg for noen dager siden om blodgivning . Som blodgiver kan ditt blod være forskjellen på liv eller død for en annen person. Men en annen ting som også er viktig er det å være beinmargsdonor. Og det vil jeg oppfordre dere alle til å bli. For å kunne bli det må dere først melde dere som blodgivere. Så forteller dere til blodbanken at dere vil melde dere inn i beinmargsgiverregisteret. En liten blodprøve og dere er registrert. Som beinmargsgiver kan dere donere beinmarg til f.eks. kreftpasienter som trenger frisk beinmarg for å kunne overleve.

En annen viktig ting er selvsagt at man tenker over hvordan man stiller seg til organdonasjon. Man kan donere syv organer, hjerte, to lunger, to nyrer, lever og bukspyttkjertel. Oppfordrere dere som stiller dere positivt til dette til å fortelle det til familie og venner, og ha donorkortet på seg, gjerne i lommeboka.

For mer info om beinmargsgiverregisteret klikk her
For mer info om blodgivning klikk her
For mer info om organdonasjon klikk her

Jeg vil oppfordre dere alle til å i alle fall vurdere dette, og husk nå det, at noe så lite som et lite nålestikk og noen ml med blod kan være forskjellen på liv eller død for et annet menneske. Og kanskje en dag er det nettopp deg som trenger disse dråpene med blod.

Vurdert til: av 43 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende