Jeg har tenkt å skrive et brev til mine foreldre. Jeg har ikke hatt noe som helst kontakt med dem på flere år. Årsaken til det er at de ikke taklet det faktum at jeg er lesbisk. Nå har det seg sånn at jeg har en samboer, vi er forlovet og har planer om å gifte oss i løpet av de neste 2-3 årene. Jeg føler derfor at det er på sin plass at jeg skriver et brev til mine foreldre og forteller om hva som har skjedd i livet mitt. Først og fremst vil jeg gjøre det for å vise dem at jeg kan leve som lykkelig, til tross for at jeg er lesbisk. At også jeg kan finne den store kjærligheten. Jeg vil også skrive brevet for å informere dem om at jeg har tenkt å gifte meg. Og fordi jeg har en aldri så liten drøm om at de skal godta det, og at de kanskje til og med har lyst til å komme i bryllupet.
Men hvordan skriver man et brev som skaper smerter? Bare nå når jeg forsøker å skrive det, så begynner tårene å trille. Tankene er tilbake der hjemme når jeg fortalte dem at jeg er lesbisk. Alle de vonde følelsene, smerten og usikkerheten er tilbake. Jeg kan nesten høre min mor og fars harde ord. Blikkene deres.
Jeg vet ikke om jeg klarer å skrive brevet ferdig, men jeg skal i alle fall forsøke. Bare det å tenke tanken på å gjøre det, synes jeg selv er et stort skritt på veien. Nå håper jeg bare at jeg klarer å fullføre brevet, selv om det kanskje vil ta litt tid.
av 16 lesere